Slanking – kamp mot vekten

Slanking – kamp mot vekten

Skal man slanke seg, må man redusere matinntaket eller øke forbrenningen av næringsstoffer gjennom trening og annen fysisk aktivitet eller eventuelt begge deler. Tar vi inn mindre energi enn vi bruker, vil vi tære på energilagrene, og vekten går ned.

Den som skal slanke seg, må ikke redusere matinntaket for mye og for raskt. Selv om vi vil gå ned i vekt, har kroppen hele tiden behov for næring til vekst og fornying av celler. Det er derfor sunnere å øke den fysiske aktiviteten enn å redusere matinntaket mye.

Slanking kan føre til at du får i deg for lite av de næringsstoffene som kroppen trenger. Det resulterer i at man blir i dårlig form, slapp og trøtt. Når kroppen får i seg for lite mat, vil den oppleve det som en «krise», og forbrenningen blir langsommere. Når vi begynner å spise normalt igjen, går vekten opp fortere enn den ellers ville gjort. En hard slankekur vil dessuten tære på musklene, for da blir proteiner brukt som energikilde. Og mindre muskler fører til enda mindre energibruk.

Spiseforstyrrelser, det henger på en måte sammen med slanking.

En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker handler om kropp, vekt, slanking, spising, trening og energi i mat. Spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi og tvangsspising er et stort problem i Norge.

Anoreksi er lavt matinntak og mye trening.

Anoreksi fører til stort vekttap. De spiser lite, men «sunt» og trener mye for å forbrenne mye energi. Anoreksi er en alvorlig sykdom, og kan ofte utvikle seg til bulimi.

Bulimi er når maten kommer opp igjen med vilje. Skjer oftest ved stort matinntak eller når personen har spist feil mat. Personen kvitter seg med maten ved å kaste opp eller overdreven bruk av avføringsmidler.

Tvangsspising er når man spiser selv om man ikke er sulten.

#slanking #naturfag #naturfagsnotater #Sammendrag #notater