Naturfag 5, Sammendrag kapittel 1 og 2
- Admin
- 24. nov. 2017
- 5 min lesing
Naturfag 5, Sammendrag kapittel 1 og 2
Naturvitenskap
Naturvitenskaplige påstander skal kunne falsifiseres. Det vil si at det skal være mulig å prøve å motbevise dem. Hvis noen forsøker å motbevise en påstand uten å lykkes (mange ganger), så tyder det kanskje på at det er noe i påstanden?
Homøopati - en slags legemetode som går ut på å behandle sykdom med stoffer med symptomer som likner sykdomssymptomene.
Blindtest - pasienten vet ikke om han får den ekte medisinen eller juksemedisinen.
Dobbel blindtest - verken legen eller pasienten vet om pasienten får ekte medisin eller juksemedisin.
Placeboeffekten - folk blir friske av å få en medisin de tror virker.
Observasjon - hypotese - teori
Naturvitenskap er både et produkt og en prosess. Produktet er alle de lovene og teoriene vi har. Prosessen er den metoden vi bruker når vi arbeider med naturvitenskaplige problemstillinger.
En Hypotese er en antakelse om noe som kan undersøkes eksperimentelt. En hypotese som er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får status som teori.
En Teori brukes til å forklare og forutsi grunnleggende sammenhenger i naturen. De aller sikreste teoriene kalles gjerne naturlover. En sjelden gang må teori forkastes.
Eksempel på en teori: gravitasjonskraften er tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler.
Forskere observerer og eksperimenterer
Variabelkontroll - når vi eksperimenterer, er det viktig at vi bare endrer på én variabel om gangen.
Kule, undersøke - slippe ned - endrer materiale/størrelse osv.
Gyldighet - en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle.
Usikkerhet og feilkilder
Alle målinger er usikre. Usikkerhet varierer på hvor oppmerksom du er. Vanlige feilkilder er feil på måleapparatet, feilaktige avlesninger og andre feil som oppstår under forsøket.
Usikkerhet - Ingen instrument kan måle helt nøyaktig.
3,21 → 2 desimaler, 3 gjeldene siffer
3,210 → 3 desimaler, 4 gjeldene siffer
0,0021 → 4 desimaler, 2 gjeldene siffer
Forskere samarbeider
Forskere over hele verden samarbeider om å prøve ut nye hypoteser, og de bruker fagtidsskrifter og konferanser til å kommunisere med hverandre.
SI-enheter - internasjonale enhetssystemet
Prefiks
10 (k)m
Kilo - 103
MHz → (Mega)Hz →106
Modeller er forenkling av virkeligheten.
Økosystemet - et avgrenset område av naturen og omfatter alle arter som lever der og miljøet de lever i. Eks: skog, innsjø, hav, fjellområde.
Økologi er læren om levende organismers forhold til sitt miljø.
Individ er en enkelt person eller en organisme.
Art er individer som sammen kan få forplantningsdyktig avkom.
Populasjon eller en bestand er individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.
Samfunn er alle populasjonene som lever i et økosystem.
Alle økosystemene på jorda utgjør til sammen biosfæren.
Biotiske faktorer er alt som er levende. Vi deler dem videre inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere.
Produsenter er planter. De produserer et organisk stoff av uorganiske stoffer. I fotosyntesen lager de det organiske næringsstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi. De skaffer seg næringen uten å fortære andre organismer. Gress er et eksempel på produsent. (produserer næring til andre dyr)
Forbrukere er dyr som spiser levende planter og andre dyr.
Planteetere eller førsteforbrukere er dyr som lever av planter.
Andreforbrukere er dyr som lever av planteetere.
Nedbrytere har som rolle å bryte ned døde planter og dyr til enklere forbindelser. Eks: bakterier, sopp, midd, tusenbein, meitemark og noen insekter.
En næringskjede er en rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem.
Eks: gress → mus → røyskatt → jordugle
Planteplankton → Dyreplankton → Reke → Sild
Planteplankton → Krill → Lodde → Torsk
Flere næringskjeder som er koblet sammen kalles et næringsnett.
De abiotiske faktorene - det som ikke lever.
Eks: sollys, vann, vind, jord, luft O2, temperatur, klima, årstider, pH, salter.
Hvordan de påvirker -
Sollys - Plantene bruker energi fra sollys for å drive fotosyntese.
Luft - Inneholder gassene karbondioksid og oksygen, gasser som inngår i de viktige prosessene fotosyntesen og celleånding.
Jorda - Jorda inneholder vann og næringssalter som plater trenger.
Vann - Plantene trenger vann for å lage glukose i fotosyntese.
Samspill i naturen - kamp om ressursene.
Samspill kan deles inn i tre hovedtyper: bytte og forbruker, konkurranse og symbiose.
Symbiose
Når samspillet er tett.
Mutualisme
Når begge arter har fordel av samspillet.
Eks: Trær og sopp, lav (sopp og alger)
Kommensalisme
Når den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre er upåvirket.
Parasittisme
Når den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre er skadelidende.
Eks: Midd som lever under huden hos en rødrev. Gjøk legger eggene sine i andres reir.
Konkurranse
Arter som stiller de samme kravene til omgivelsene, konkurrerer. Det kan være krav til lys, næring eller yngleplasser.
Bytte-forbruker
Når den ene arten er næring for den andre.
Eks: Fugler bygger reir på et tre.
Interspesifikk konkurranse er konkurranse mellom ulike arter, mens intraspesifikk konkurranse er konkurranse mellom individer av samme art.
Suksesjoner
Suksesjon er en gradvis forandring av et økosystem over tid. (ustabilt samfunn)
Primærsuksesjon er når plantesamfunn vokser opp fra bar bakke der det ikke finnes noen planter fra før.| Når utviklingen starter der det ikke er vegetasjon fra før (på nakent fjell etter vulkanutbrudd eller etter at en isbre har trukket seg tilbake)
Mens sekundærsuksesjon er suksesjon i et område der det allerede er planter eller røtter.
Pionerarter er de første artene som slår seg ned. (- lav, løvtann)
Pionerfase er den første fasen i en suksesjon. Rasktvoksende og lyselskende planter som smyle (gras), geitrams, brennesle, bringebær og einstabe vokser opp. Dyr som grashopper, edderkopper og mus trives her.
Pionerskog - bjørk, osp og rogn.
Klimakssamfunn er et stabilt økosystem. ("siste fasen") (-granskog)
Stabile samfunn i Norge er granskog, furuskog, myr og snaufjell.
Ugrasarter formerer seg ved hjelp av frø. (-konkurrerer lett ut andre planter)
Kulturlandskap er et landskap som er påvirket av mennesker. Et kulturlandskap kan for eksempel være beiteområder og dyrkingsområder.
Tjern blir til myr
Planteproduksjonen vil ofte være stor på grunn av god tilgang på vann. Nedbrytingen av plantemateriale vil være lavere enn produksjonen, for det er lite oksygen i vannet. Planterestene vil samle seg på bunn og etter hvert heve den. Til slutt er det en myr der det før var et tjern.
Populasjonsøkologi er læren om enkeltarters tilpasning til sitt miljø, og hvordan veksten i en populasjon endres over langt tid og fra sted til et annet.
Bæreevne er antallet individer av en art som kan leve innenfor et avgrenset område over lengre tid. (maksimale antallet som en art kan ha)
Faktorer som bremser populasjonsveksten
Det kan være
Smittsomme sykdommer.
Stress - når individene ikke har nokk plass.
Avfallsstoffer - individene tar livet av seg. Hos for eksempel gjærsopp blir etter hvert mengden av alkohol som soppen skiller ut, så stor at det hemmer vidre veksten i populasjonen.
Konkurranse - når viktige faktorer blir mangelvare
Miljøforandringer - når været er unormalt.
Populasjonsvekst
Vekstkurvene deles inn i tre hovedtyper: kontrollert vekst (S-formet kurve), ukontrollert vekst (J-formet kurve) og sykliske svingninger.
Kontrollert vekst (S-kurver)/En sigmoid vekst er når en veksthastighet som stabiliserer seg rundt områdets bæreevne. (røyebestanden)
Ukontrollert vekst (J-kurver)/En eksponentiell vekst er når en populasjon vokser raskt med en høy økning etter hvert. For eksempel: bakterier, veksten øker rast og til et punkt vil alle dø ut på grunn av all næringen er brukt opp.
Sykliske svingninger - kurver som går opp og ned.
Årsaken til at lemenbestanden reduseres kraftig med jevne mellomrom er at plantene som lemen lever av, produserer spesielle stoffer som påvirker lemenets indre organer, slik at levealderen og reproduksjonsevnen går ned.
Comments