Naturfag 5, Oppgaver, 8E DNA-tester og genterapi

Naturfag 5, Oppgaver, 8E DNA-tester og genterapi

8.19 a) Små deler på DNA-molekylene som ikke virker som gener, men som varierer mye fra individ til individ og fra art til art, og disse områdene blir brukt til å lage DNA-profiler.

b) Først blir deler av DNA klippet opp ved hjelp av enzymer. Deretter blir bitene skilt fra hverandre med en metode som kalles elektroforese. DNA-bitene fra et individ danner et helt bestemt mønster, et slags DNA-«fingeravtrykk» eller en DNA-molekyl.

c) Vi kan ikke finne ut noe om egenskapene til en person eller en art ut fra en slik DNA-profil. Men det kan bli brukt til identifikasjon av personer og organismer.

8.21 a) Sædcellene er fra mistenkte nummer 2.

b) DNA-profilen viser at mannen har hatt med kvinnen, men vi får ikke vite om det var frivillig eller voldtekt.

8.23 Man kan finne om en person bærer for en sykdom, selv har en arvelig sykdom og vil kunne bli syk, eller har økt risiko for å få en sykdom. Eksempler på sykdommer som kan bli testet er blødersykdom, cystisk fibrose, Huntingtons sykdom, noen kreft sykdommer, Alzheimers sykdom og noen typer hjerte- og karsykdommer.

8.25 a) Genterapi på befruktede eggceller og kjønnsceller vil føre til at alle etterkommerne til det nye individet vil kunne arve dette genet og eventuelt feil som følger med genterapien. Hos et voksent individ vil det bare påvirke dette individet.

b) Man kan utføre genterapi på et menneske praksis ved å overføre gener til celler i lunger eller lever ved hjelp av genmodifiserte virus. En annen måte er å overføre friske gener direkte ved å sprøyte dem inn i et organ, i blodet eller i celler som er tatt ut av kroppen. Friske gener kan også settes inn i stamceller som dyrkes opp før de settes tilbake i kroppen igjen.

c) Noen typer kreft, immunsviktsykdom og cystisk fibrose.

#naturfag5 #Videregåendeskole #skole #Sammendrag #oppgaver #naturfag