Bærekraftig utvikling

jord

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter for å tilfredsstille sine behov. Det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensene går for en bærekraftig utvikling. Derfor har vi en regel som blir kalt føre-var-prinsippet. Kort sagt handler det om at tvilen skal komme naturen til gode. Vi må legge stor vekt på de mulige skadevirkningene, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig. Vi må tenke på de generasjonene som kommer etter oss, og ta vare på jorda. Vi må høste av overskuddet i naturen, og ikke tære på reservene.

Biologisk mangfold - klodens livsforsikring

Biologisk mangfold blir også kalt biodiversitet. Det er en samlebetegnelse for alle variasjonene i naturen. Biologisk mangfold handler om mangfold av både gener, arter og økosystemer. Variasjoner innenfor artene sørger for et mangfold av gener. Gener fra ulike arter er råstoff for genteknologien. Vi vet ikke hvilke gener vi kan få bruk for i framtiden. Derfor er det viktig å ta vare på mangfoldet. Vi kan si at biologisk mangfold er klodens livsforsikring.

Regnskog

Forskerne regner med at mellom 50 % og 80 % av verdens arter lever i den tropiske regnskogen. I Norge har vi borealregnskog. Bare et fåtall av områdene med boreal regnskog er vernet. Boreal regnskog er en sjelden skogtype med mange sjeldne arter.

Korallrev

Korallrev vokser sakte. Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev. Noen av revene er fredet, men vi oppdager stadig nye rev. Det er bare 10 % av Norges havbunn som er kartlagt!

Forurensning og miljøgifter

Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare. De kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere), og de er giftige. Flere miljøgifter gir langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og skader på arvestoffet. Radioaktive stoffer er også miljøgifter. Vi kaller det radioaktiv forurensning når menneskelig aktivitet fører til at radioaktive stoffer slipper ut i naturen. Mange av de radioaktive stoffene har lang halveringstid, og mange blir omdannet til nye radioaktive stoffer. Enkelte miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden. Det er stoffer som ikke brytes ned, eller som brytes svært sakte ned, og som ikke skilles ut av organismene. Da konsentreres giftinnholdet opptil 10 ganger for hvert ledd i næringskjeden. De som står på toppen, som sjøfugl og mennesker, risikerer å få i seg betydelige mengder. Miljøgifter i Arktis og Antarktis: Selv om det er lite menneskelig aktivitet i Arktis og Antarktis, er det likevel høye konsentrasjoner av miljøgifter i dyr der. Det skyldes vind og havstrømmer som bringer med seg forurensning fra bebodde områder. Eksempler på miljøgifter: Kvikksølv, bly, kadmium, PCB, bromerte flammehemmere, DDT og dioksiner. Vi kan hindre miljøforurensing ved å levere miljøfarlig avfall på miljøstasjoner/gjenvinningsstasjoner. Stadig færre isbjørnhunner får unger. Isbjørnen er ekstra utsatt for miljøgifter fordi den står på toppen av næringskjeden. Menneskelig aktivitet fører til lokal, regional og global forurensning. Drivhuseffekten øker og vårt behov for energi er stadig voksende. Gjennom våre forbruksvalg kan vi påvirke utviklingen. Med «våre» mener vi ikke bare enkeltpersonene, men også menneskeheten som en gruppe. Gjennom stemmeretten kan vi påvirke politikken.

Energivalg:

Jorda blir stadig varmere. De fleste forskere er enige om at det er blitt varmere fordi vi slipper ut mer klimagasser. Vi kan gjøre noe med det gjennom våre energivalg. Vi kan f.eks. bruke mer fornybar energi til oppvarming (varmepumper, solfangere, biomasse). Vi kan reise mer kollektivt eller til og med kanskje sykle eller gå dersom avstandene tillater det. Vi kan begrense antall flyreiser i året. I arbeidslivet kan man velge telefonkonferanser framfor fysiske møter i en del situasjoner.

Mat:

Produksjon av 1 kg kjøtt gir utslipp av 14 kg CO2. Innbyggere i industriland spiser i gjennomsnitt 6–7 ganger så mye kjøtt som innbyggere i utviklingsland. Om vi spiser mindre kjøtt, kan vi altså redusere utslippene av klimagasser. Transport av matvarer bidrar også til utslipp av CO2. Men om vi skal dyrke alle matvarene i kalde Norge, må vi ha oppvarming og vinterbelysning. Det gir også økte utslipp av klimagasser. Det er ikke alltid så lett å vite hva som er «miljøvennlige matvarevalg». Genmat kan gi større avkastning på mindre jordbruksarealer, men vi vet lite om konsekvensene av å spre genmodifiserte organismer. Cartagenaprotokollen er en internasjonal avtale som regulerer bruk av og handel med genmodifiserte arter.

Forbruk og resirkulering:

Vi trenger energi for å produsere varer. Derfor bør vi begrense forbruket vårt. Det vil redusere utslipp av klimagasser, samtidig som vi ikke tærer like mye på jordas ressurser. I tillegg til å begrense forbruket bør vi også resirkulere varer for å tære mindre på jordas ressurser.

På naturens premisser

«På naturens premisser – enten vi liker det eller ei …», dreier seg om hvordan økosystemene henger sammen, og hvordan vi er nødt til å handle på naturens premisser for ikke til sjuende og sist ødelegge for oss selv. Hvis vi fisker uten tanke på hvordan bestandene klarer seg, hvis vi jakter ukritisk i forhold til antall dyr, eller hvis vi hogger ned skog til biodiesel og jordbruksarealer, vil vi påvirke økosystemene. I en del tilfeller kan dette påvirke det biologiske mangfoldet. Ofte vil økonomiske interesser eller interesser til mindre befolkningsgrupper stå i kontrast til ønsket om å ta vare på jordas økosystemer. Økosystemene er i forandring hele tiden. Poenget er at forandringene må skje på en naturlig måte. Det er viktig med internasjonalt samarbeid for å klare å handle på naturens premisser. Norge deltar i internasjonale kvoteforhandlinger om fiske, og vi har kvotesamarbeid med Russland. Norge har forpliktet seg til å sikre en levedyktig bestand av ulv gjennom en internasjonal avtale kalt Bernkonvensjonen.

#labforsøk #forsøk #Naturfag #rapport #karbohydrattester